Hvorfor kvinner sluttet å programmere, og hva vi må lære av det
Vi hører at kvinner er bedre med mennesker, og menn er bedre med ting. Jeg har lest om psykologer som mener at biologi er grunnen til at kvinner velger design, og menn velger programmering. Mange tror ikke på at det kan bli god kjønnsfordeling på IT-studier, fordi vi er forskjellig av natur.
Her er noe jeg egentlig ikke vil si høyt: På en dårlig dag kan jeg bli usikker av å høre sånne sitater. Betyr det psykologen sier om biologiske forskjeller at jeg hadde vært en bedre utvikler dersom jeg var mann? Hvis jeg biologisk ikke er like interessert i ting, er jeg da ikke like god med ting?
Les videre, så skal jeg love deg at du blir kvitt den tanken!
For her kommer banebrytende arbeid og enorme prestasjoner fra de kvinnelige pionerene i bransjen vår:
- Ada Lovelace regnes som første programmerer, og språket Ada er oppkalt etter henne.
- På slutten av andre verdenskrig fikk seks amerikanske kvinnelige matematikere i oppgave å programmere verdens første elektroniske og programmerbare datamaskin, Eniac. Dette var et banebrytende arbeid som krevde intelligens på øverste nivå og ståpåvilje. Ingen hadde tidligere programmert en datamaskin, så det fantes verken bruksanvisning, eller lærebok. Den eneste hjelpen kvinnene hadde tilgang på, var en oversikt over kretsene i maskinen. Ellers måtte de selv finne ut hvordan de skulle programmere den ved å flytte på ledninger, og slå av og på brytere.
- Den første kompilatoren, A-0, ble laget av Grace Hopper på begynnelsen av 1950-tallet.
- Gjennom andre verdenskrig og frem til midten av 60-tallet, var det flest kvinner som jobbet med IT. På denne tiden ble programmering sett på som “kvinnearbeid”. Koding ble sett på som enkelt, og yrket hadde lav status.
- I 1984 var 37.1% av de eksaminerte studentene på data og informatikk i USA kvinner.
Så hva gjorde at kvinnene sluttet å programmere?
Fra 1984 startet elever som hadde hatt en datamaskin hjemme, på universitetet. Samtidig stupte kvinneandelen. Før dette hadde omtrent ingen av studentene engang sett en datamaskin, før de startet å studere.
Forskerne fant ut at de som allerede hadde erfaring med data da de begynte å studere, stort sett bare var menn. Foreldrene hadde en tydelig innflytelse på guttenes forkunnskaper: Det var mer enn dobbelt så stor sjanse for at foreldrene ga en datamaskin i gave til sønnen, som til datteren. Om de kjøpte inn en datamaskin til familien, satte de den på gutte-rommet, og ikke jente-rommet.
Gradvis snudde forventningene fra at jentene var best egnet til å drive med programmering, til at guttene var bedre egnet.
Hva vi må lære av historien
Kvinner har altså vært helt rå innovatører og helt sentrale for å bygge IT-bransjen. De sosiale forventningene til kvinner som programmerere har tidligere vært fullstendig snudd på hodet.
Jeg er ingen evolusjonsbiolog, men jeg tror nok at det tar langt mer enn 40 år å skrive om genene våre. Historien viser oss at hvem vi ser på som “naturlige” programmerere, har ingenting med biologi å gjøre.
De sosiale forventningene til kvinner og menn i IT i dag, er bare midlertidige. Det er “tilfeldig” at vi lever nå, og ikke på 50-tallet. For alt vi vet, skjer det noe som gjør at vi går tilbake til 50-tallet igjen, og tenker at kvinner egner seg bedre enn menn til å programmere (det vil vi selvsagt ikke!).
Jeg kjente at jeg trengte å dypdykke i historien om de kvinnelige pionerene. Den usikkerheten som av og til kan dukke opp rundt biologiske forskjeller, kan gå og legge seg!
I dag vil jeg oppfordre deg til å lese forskningen og historien om de mange kvinnelige pionerene, men også til å si til din dyktige kollega hvor rå hun er til å utvikle! 💪🏼✨
